Historien om Thorkel Jonassen

Thorkel Jonassen (1839-1921) er en av de mest kjente sørsamene i sin generasjon. Han huskes som predikant og salmedikter, og fordi han flere ganger ble jaget fra sted til sted med reinflokken sin.

Thorkel Jonassen var av Børgefjellslekta; farfaren hans het også Thorkel Jonassen.

Thorkel og familien hans reiste fra hjemtraktene ved  Børgefjell i Nordland i 1869 med 300 rein. Oppbruddet må sees i sammenheng med det «indre koloniseringa» og bureisinga som på denne tiden foregikk i de indre delene av Helgeland og Namdalen. De tradisjonelle samiske reinbeiteområdene kom under press.

De første årene hadde de tilhold i Altefjell ved Namdalseid; herfra fulgte de reinen til Grong, Overhalla, Åfjord og Verran. I 1881 må han videre, og fører flokken gjennom Fosen til Galgeneset, med 100 rein. Fjorden her er 6 km bred og etter kryssinga var dyra så medtatt at halvparten 50 kreperte på stranda.

I åra 1881–87 er han i Hemne, men han må reise herfra etter krangel om beite og påståtte skader på sæterkveer og innmark. Fra 1888 bor han og familien først i Sunndalen, og deretter i Nesset- og Gjemnesfjella.

Det er en sammensatt storfamilie som er på reise, og kirkebøkene forteller om fødsel, dåp og dødsfall flere steder på den lange livsreisen. En sønn er døpt i Namsos kirke i 1871, ei datter er døpt i Hemne i 1885. Thorkels svigermor Eva døde i Sunndalen i 1889 og i 1893 kommer det første barnebarnet Thomas mens de bor i Rødal.

Våren 1893 kom Thorkel, familien(e) og reinflokken til sørsida av Romsdalen og like inn i Valldals- og Tafjordfjella. Her i Langdal og Rødal, finner de seg vel til rette. Men etterhvert blir det arealkonflikter her også; både setereiere og villreinjegere er misfornøyd.

I kombinasjon med dette blir Thorkel forfulgt av skattekrav som han mener er uriktige; Sunndal kommune mener at Thorkel må betale skatt til kommunen for en periode Thorkel selv mener at han bodde i Nesset. Isolert sett er dette kanskje en liten sak, men den er karakteristisk for de problemene samene møtte og møter i kontakt med norske myndigheter. Samene har sitt tilhold i fjellene – i grenseområdene mellom flere kommuner. Der blir de utsatt for reguleringer, skattlegging og myndighetsutøvelse fra flere hold samtidig.

I 1897 var Thorkel i hovedstaden, hvor han forsøkte å få hjelp fra innflytelsesrike menn i sin kamp mot urett og trakassering. Han frykter blant annet at noen kan ha jaget 111 av reinene hans utfor et stup, hvor de døde.

Samme år, 1897 flytte han nordover til Sunndalen igjen. I 1898 har han gitt opp livet i Romsdalen og Nordmøre, og ønsker å vende hjem til Børgefjell. Men den nye Felleslappeloven fra 1883 hadde satt grenser for samenes bevegelsesfrihet. Lappefogd Brede skriver til et brev til Thorkel at han ikke får flytte til Røyrvik. Derimot er det «ledig plass» i Luru, og derfor blir Thorkel snåsning de siste 22 årene av livet.

Thorkel deltok i sine siste år på samemøtet i Trondheim i 1917, hvor han ble malt av Astri Aasen.

Den grundigste dokumentasjonen av Thorkels liv finner du i Sverre Fjellheims artikkel fra 1991. Illustrasjonsfoto: Aina Bye

 

 

 

Savner du noe, eller har noe å legge til?

Vet du mer om dette temaet? Vi tar gjerne imot informasjon om historie, bruk, motiv eller annet som kan være interessant for andre. Legg gjerne med en referanse eller lenke til dokumentasjon, dersom dette finnes.
  • *Sendes kun til oss, og publiseres ikke på siden