De norrøne kildene fortjener å bli nærlest med samiske briller. Historien om Snøfrid og Harald Hårfagre kan være det mest kjente innslaget av sørsamisk historie i norrøne kilder. Men det er mer å hente som viser at samer i Sør-Norge var vel kjent for de som skrev ned disse skriftene, slik som Snorre Sturlason.

Til dette har historiker og professor i norrøn filologi Else Mundal gitt interessante bidrag.  Foruten fortellingen om Snøfrid og Harald Hårfagre på Dovre viser Mundal til andre eksempler der finner tydelig er nevnt i sørsamisk område.

Blant disse er fra Halvdan Svartes saga (fra avsnitt 8.) der det fortelles at julematen forsvant på et gjestebud i Hadeland. Da fikk han fanget en finn for å tvinge fram ei forklaring men uten nytte. Finnen ber kong Halvdans sønn Harald om hjelp, som bistår han med å rømme og følger selv med. I følge versjonen i Flateyjarbok blir Harald tatt med til Dovrefjell der han blir jotnen Dovres forstersønn. Her ser vi nok et eksempel på tilknytningen mellom sørsamer og Harald Hårfagre, som våren etter dette får vite at faren er død og at han skal vinne hele Norge.

I Olav den Helliges saga (fra avsnitt 82.) nevnes han som heter Finn og er kjent i hele Oppland. Han er liten av vekst men raskere enn en hest og dyktigere på ski og med bueskyting enn de fleste. Han hadde tjent hos kong Rørek og kjente alle stormenn i Oppland.

I kristenretten i Borgartingsloven, for området rundt Oslofjorden, finnes forbud mot å oppsøke finner for å få spådom eller hjelp mot sykdom. Når dette er nevnt i lovtekstene kan grunnen bare være at dette var kjent praksis i områdene for loven. Dette og andre eksempler viser at sørsamer var alminnelig kjent i indre Østlandet i middelalderen.
Her sitat fra Ældre Borgartingslov i en oversatt tekst fra 1914 på bokhylla.no:
Det er uboteverk hvis en mand farer til Finmarken for at spørge spådom.
Da er Finmarken der hvor finnene bor, det vil si så nær at de kunne oppsøkes.

Historiker og professor i norrøn filologi Else Mundal har velvillig delt et foredrag fra 2003 om hva norrøne kilder kan fortelle oss om sørsamisk historie. Foredraget ble holdt på et seminar om sørsamisk historie i Trondheim i 2003.
Mundal, Else: Kva fortel dei norrøne skriftlege kjeldene om historia til sørsamane? Foredrag, 2003.

Under er liste over kildene som Else Mundal behandler i foredraget. Gå til foredraget for å lese mer om disse og Mundals drøfting av kildene.

1. Lausavise nr. 12 av Eyvind Finnsson.
2. Ågrip, kap.1ff. (norsk kongesoge, sannsynlegvis skriven i Trøndelag frå ca. 1190).
3. Soga om Halvdan Svarte, kap 8, i Heimskringla (brukar Ågrip).
4. Soga om Harald Hårfagre i Heimskringla, kap. 25f (brukar Ågrip).
5. Tåtten om Halvdan Svarte og Tåtten om Harald Hårfagre i Flateyjarbok I, s.563ff. (gjev i ei noko utbrodert form att same forteljingane som Ågrip og Heimskringla.)
6. Soga om Olav den heilage, kap. 82f, i Heimskringla (Teksten finst også i Den særskilde Olavssoga).
7. Soga om Olav Tryggvason, kap 19 (13) etter Odd Snorreson munk.
8. Flayeyjarbók I, s. 231f (brukar Odd Snorreson munk).
9. Eldre Borgartingslov, I 16, II 25, III 22 (NGL I).
10. Eldre Eidsivatingslov, I 45, II 34 (NGL I)
11. Grændseskjel mellom Norge og Sverige (NGL 2, s. 487f)
12. Vassdøla saga, kap. 10 og 12 (omtalen av samar gjeld sannsynlegvis sørsamar)
13. Volundarkvida (eddadiktet legg handlinga til eit halvmytisk landskap i innlandet).
14. Historia Norvegie (norsk latinsk krønike frå ca.1170, plasserer først og fremst samar i nord, men etter teksten å døme også i innlandet, grenseområda mot aust, i Sør-Noreg)
I tillegg: Frostatingslova.