At samisk språk blir synlig i offentligheten og retten til å kunne bruke eget samisk språk i offentlige sammenhenger er hovedmålene for forvaltningsområdet for samisk språk. Samelovens språkregler fra 1990 ligger til grunn for opprettelse av forvaltningsområdet. Barnehageloven og opplæringsloven støtter opp om dette med særskilte krav om å tilby samisk opplæring i barnehager og skoler i forvaltningskommunene. Stadnamnlova fastlegger krav til samisk skilting.
Opptak av nye kommuner i forvaltningsområdet skjer etter søknad til ansvarlig departement. Sametinget uttaler seg og deretter følger en høringsrunde før forskrift som regulerer forvaltningsområdet godkjennes i statsråd. Det ytes årlige tilskudd til forvaltningskommunene for dette arbeidet.

Forvaltningsområdet for samisk språk besto først av seks nordsamiske kommuner. Senere har flere og deriblant sørsamiske kommuner kommet med. De fire nordligste fylkeskommunene er også omfattet av forvaltningsområdet: Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag fylkeskommuner.
I sørsamisk område er følgende kommuner blitt innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk:
Snåasen tjïelte – Snåsa kommune fra 2008.
Raarvihken tjïelte – Røyrvik kommune fra 2013.
Aarborten tjïelte – Hattfjelldal kommune – ble innlemmet i forvaltningsområdet 1.juli 2017. Røros kommune ble innlemmet i forvaltningsområdet fra 1.juli 2018.
Fylkeskommunene som har sørsamisk som sitt andre forvaltningsspråk er pr 2017:
Nordlaanten fylhkentjïelte – Nordland fylkeskommune
Noerhte-Trondelaagen fylhkentjïelte – Nord-Trøndelag fylkeskommune.
Trøndelag fylkeskommune blir fra 2018 et samisk forvaltningsområde.