Samenes første landsmøte 6.-9. februar 1917

Samenes landsmøte i Metodistkirken i Trondheim, 6. februar 1917. Foto: Hilfling-Rasmussen/NTNU UB. Fra Gunnerus.no Lisens: CC BY-SA 4.0 ID: FA-0035-HI-I-596_01

Først på 1900-tallet var det flere initiativ til samepolitisk organisering i det sørsamiske området. Tradisjonen med religiøse lappestevner på ulike kirkesteder som Majavatn og Namsos var viktig som samlende møteplasser. Bladet Sagai Muittalægje som ble utgitt på nordsamisk fra 1903 var også en spore til samisk organisasjonsarbeid lenger sør. I 1906 og 1907 var det flere møter i Røyrvik og senere Røros.

Det første samiske lag ble stiftet på Helgeland i 1907: Brurskankens Samiske Lag der Elsa Laula Renberg var sentral i arbeidet. Samme år ble Søndre Trondhjems Amts Lappeforening stiftet med Daniel Mortenson i spissen, og i 1908 ble Nordre Trondhjems Amts Lappeforening startet i Røyrvik med Søndre Forening på besøk. Det ble dannet flere samiske lag i årene som fulgte. Et viktig bidrag til samisk samling var også avisa Waren Sardne som kom ut fra 1910 med Daniel Mortenson som redaktør.

Foregangskvinnen Elsa Laula Renberg hadde idéen om et stort samepolitisk møte i en større by der dette ville synes og få publisitet. I nært samarbeid med bl.a. journalist Ellen Lie i Dagsposten i Trondheim og Brurskankens Samiske Kvindeforening som arrangører kom det ønskede møtet i stand i februar 1917. Det kom om lag 200 deltakere, i all hovedsak sørsamer fra Nordland, Trøndelag og Hedmark. To kom fra Finnmark, en fra Troms og flere fra Sverige. Sentral deltaker fra offisielt hold var reindriftsinspektør Kristian Nissen. Som kjent aktiv samepolitiker ble Daniel Mortenson valgt som dirigent for møtet.

Hovedtemaer på møtet var reinbeitesaken, skole- og organisasjonsspørsmål.
Programmet er saalydende:
«Program for det socialpolitiske lappemöte i Trondhjem 1917.
1.Reinbeitesaken           a. Indenrikske forhold
                                       b. Mellemrikske forhold
2.Lappeloven                 a. Forholdet til de fastboende
                                       b. Lappernes indbyrdes forhold
3.Oplysningsarbeidet     a. Skolespörsmaalet
                                       b. Organitiatonsspörsmaalet

I tillegg til de politiske diskusjonene ble møtet markert med salmer og nasjonale sanger og hilsningstelegrammer fra kongene Haakon VII og Gustav V. Trondhjem kommune arrangerte festmiddag for gjestene. Møtet er siden blitt stående som en milepæl i samisk politisk historie. Selv om pionerene ikke fikk oppleve merkbare resultater den gangen, har møtet fått stor betydning for samisk organisering i ettertid, som 100-årsjubileet Tråante 2017 kunne vise.

Det var først i 1997 ved 80-årsmarkeringa at det ble utgitt et samlet materiale om møtet i 1917:  Samenes første landsmøte 6.-9-februar 1917: Grunnlaget for samefolkets dag 6.februar. Historisk oversikt – dokumentasjon – kommentarer» Peder Borgen, Tapir forlag, Trondheim 1997.  Boka finnes tilgjengelig digitalt hos Nasjonalbiblioteket.

En avskrift av protokollen er fremstilt av Tromsø Museum Universitetsmuseet i 2017 ved Kirsten Udin og Dikka Storm.

Besøk også Arkivverkets nettutstilling om Samelandsmøtet 1917.

Les intervju med Elsa Laula Renberg i Dagsposten 20. november 1916 om hennes intensjoner for møtet.

Ved besøk i bildebasen Gunnerus.no kan illustrasjonsbildet og flere foto av Hilfling-Rasmussen som tok bilder fra møtet, ses og forstørres med zoom.

 

Savner du noe, eller har noe å legge til?

Vet du mer om dette temaet? Vi tar gjerne imot informasjon om historie, bruk, motiv eller annet som kan være interessant for andre. Legg gjerne med en referanse eller lenke til dokumentasjon, dersom dette finnes.
  • *Sendes kun til oss, og publiseres ikke på siden