En av de fineste gjenstandstypene fra samisk kultur er tromma. De bevarte trommene vitner om vakkert utført arbeid på betydningsfulle seremoniredskaper. Vi kjenner flere historier om hvordan trommene ble brukt, og de mange motivene på trommeskinnet gjenspeiler et variert verdensbilde hvor både guder, makter, fjellandskapet og hverdagene er til stede som symboler.  

Det eldste vitnesbyrdet om en samisk tromme er fra Historia Norvegiæ, et manuskript fra slutten av 1100-tallet. De eldste trommene vi kjenner i dag er fra 1600-tallet, slik som Anders Paulsens tromme fra Torne lappmark, som ble beslaglagt i Vadsø i 1691. Fra det sørsamiske området kjenner vi spesielt godt til trommene som tilhørte Bendik Andersen Frøyningsfjell og Nils Jonsen Vesterfjell, kalt Njaarke-Næjla.

Tromma etter Nils kalles «Bindalstromma»; den befinner seg på Norsk folkemuseum i Oslo. Mange håper at den en gang kan komme «hjem» til det sørsamiske området. Bendiks tromme – Frøyningsfjelltromma – befinner seg i Meininger Museum, der har den vært i 180 år. Den ble vist fram på Vitenskapsmuseet i Trondheim våren 2017, som del av Tråante-jubileet.  

Mange av trommene ble beslaglagt av nidkjære prester på 1600- og 1700-tallet. De mente at de hadde rett til å bekjempe samenes «overtro» med alle midler. Thomas von Westen samlet inn 8 trommer på Snåsa i 1723, og biskop Petrus Asp samlet inn 25 trommer i Åsele i 1725. I alt ble flere hundre trommer beslaglagt. Mange av disse gikk tapt i en bybrann i København i 1728.

Tromma kalles på sørsamisk for gievrie, som har sammenheng med verbet gievledidh – «å forme en runding». På norsk brukes ofte det gammelmodige ordet «runebomme», hvor ordet «rune» opprinnelig betyr «(religiøs) hemmelighet», mens «bomme» betyr «skrin» eller «tromme». 

Trommene ble vanligvis tatt med på nomadiske vandringer, selv om det også er kjent at noen gjemte tromma i nærheten av en av de faste boplassene. Inne i teltet og gammen hadde tromma sin faste plass i båassjo, plassen innenfor ildstedet som regnes som det hellige rommet i gammen.  Sørsamiske trommeeiere brukte antagelig tromma som spådomsapparat eller rådgiver; de søkte råd fra tromma om jaktlykke og om hvilke beitemarker de skulle oppsøke. 

De siste femti årene er det funnet rester etter bortgjemte trommer flere steder i det sørsamiske området. Kanskje er det trommer som eieren en gang gjemte, og aldri fikk anledning til å hente igjen. Runebomma fra Velfjord i Brønnøy ble funnet i 1969, Ved Røyrtjønna i Nærøy ble det i 1993 funnet en ramme og biter av en trommehammer. I Visten i Vevelstad ble det i 1997 funnet en intakt treramme, hammer, viser og et skinnstykke. I Røyrvik ble det i 2010 funnet rester av en treramme som hadde vært del av en runebomme.