Logoen til det samiske språksenteret Gïeleaernie i Røyrvik viser en viejhkie, en viser. Denne har en gang vært en del av tilbehøret til ei sørsamisk sjamantromme (runebomme).

Når den samiske tromma skulle brukes, ble den først holdt inn mot bålet, slik at trommeskinnet ble strammet av varmen. Den som brukte tromma satt på kne eller med beina i kors. Han – for det var som regel en mann, holdt tromma i venstre hånd, og plasserte en eller flere visere på trommeskinnet. Så slo han på trommeskinnet med en hammer av bein. Han kunne slå forsiktig eller vilt. Mens han slo beveget viserne seg over trommeskinnet.

Lars forteller om Bindalstromma

Læreren Lars Olsen (1826-1892) har fortalt om hvordan Bindalstromma ble brukt til spådommer. Lars var brorsønn av den kjente reineieren og stamfaren Njaarke-Næjla, som eide Bindalstromma.

«Saa holder han Runebommen efter Haandtaget i skraaliggende Stilling, slaar med flad Hammer paa Skindet og med Blikket opad og snakker med sig selv, eller maaske det er med Runebommen, ved jeg ikke. De andre Finner sidder stille og rolig i Kotten og synes at være meget fordypet i Andagten. og naar dette da er gjort, saa giver han Trommen et kraftig Stød mod Hovedhjørnestenen i [gammen] […] og lægger saa en af de to trekantede Visere i den lille Ring, slaar sagte med Hammeren rundt Visren og snakker, – hvad han siger, kan ikke høres; man ser at Løberne rør sig – og naar han har snakket saa meget som han vil, slaar han med Hammeren lidt kraftigere tet ved Ringen og disser med Trommen, saa at det er en hel Lyst at se paa. Gaar nu Viseren den lige Vei over fra det firkantede Tegn fra Ringen til Renlandet og derfra igjen til Ringen, saa gaar det ham meget godt; men skulde den derimod slægge hid og did baade til Høire og Venstre og gaar slet ikke til Renlandet, saa bebudes ham derved idel Uheld, og han maa derfor opgive Tanken om at flytte der; men heller tænke sig et andet Sted, hvortil han kan flytte med sine Ren.»

Viseren fra Røyrvik

Det finnes flere visere i museene. Denne som er fra Jåmafjell i Røyrvik har tatt en lang omvei før den kom hjem igjen som logo.

I 1890 reiste Jakob og Kristine Jåmafjell fra indre Namdalen til Tinn i Telemark for å jobbe som reingjetere i en norsk, bondeeid tamreinflokk. Ekteparet fikk hele 11 barn, og det er en hel etterslekt etter dem i Telemark. En av døtrene deres var Sofie Jomafjeld (1883-1958), ho ble boende i Tinn resten av livet, og arbeidet som sykepleier.

Viseren i logoen er laget av en kombinasjon av bein og metall. Sofie eide også en annen viser, som var laget av messing og sølv, den kan du se her. Begge disse viserne ble kjøpt fra Sofie Jomafjeld i 1910 og havnet først på Universitets Etnografiske Museum i Oslo.  I 1950-årene ble denne og mange andre samiske gjenstander overført til Norsk folkemuseum; med den begrunnelse at samisk kultur var en del av norsk historie – det var ikke en eksotisk/fremmed kultur.

I 2018 ble det vedtatt at begge viserne fra Jåmafjell skal inngå i Bååstedeprosjektet, hvor samiske gjenstander tilbakeføres til de samiske museene og kommer hjem til sin kultur. En gang i framtida vil du altså kunne se disse to på Saemien sijte.