Knut Bergsland var professor i finsk-ugriske språk ved Universitetet i Oslo fra 1947 til 1981 og en foregangsmann innen forskning på samisk og aleutisk språk.

Etter avtale med Hanne Gram Simonsen gjengis utdrag av hennes artikkel for Store norske leksikon / Norsk biografisk leksikon om Knut Bergsland og hans arbeid for samisk språk og sørsamisk spesielt. Særdeles omfattende språkkunnskaper lå til grunn for den autoritet Knut Bergslands forskning tillegges innen samiske språk og språkhistorie.

Han fattet tidlig interesse for klassiske språk: Som guttunge samlet han på romerske mynter, og da ville han lære seg å tyde de latinske inskripsjonene. Etter examen artium på latinlinjen 1932, begynte han språkstudier ved universitetet i Oslo, i en tid da latin, gresk og sanskrit var nødvendige grunnkunnskaper for enhver som skulle arbeide med språkvitenskap. Her kom han tidlig i kontakt med Alf Sommerfelt, som han nærmest kom til å regne som sin åndelige fadder. Allerede fra 1933 fikk han delta i Sommerfelts månedlige språkvitenskapelige seminarer, der bl.a. Chr. Stang, G. Morgenstierne, H. Vogt og C. Hj. Borgstrøm var nokså faste deltakere – et svært inspirerende miljø for en ung student. Her ble den nye strukturalistiske teorien innen språkvitenskapen diskutert og videreutviklet, og her traff han utenlandske språkforskere som L. Hjelmslev og Roman Jakobson for første gang.

Sommerfelt hadde gode kontakter i Paris, og på hans anbefaling reiste Bergsland dit for å studere ved École des Hautes Études og Institut Catholique (1935–36). Der studerte han bl.a. oldtidsspråkene hettittisk, gammelpersisk, akkadisk og armensk, en forsmak på alle de språkene han skulle komme til å kjenne til. Han interesserte seg imidlertid ikke bare for språkenes strukturelle sider, men like meget for menneskene som brukte språkene. Dette gjaldt ikke minst samisk og aleutisk som skulle prege størstedelen av hans forskerliv.

Interessen for samisk begynte nesten tilfeldig. Hans forlovede Henny Gram var utdannet fotograf og fikk jobb som praktikant i Tromsø, og Knut Bergsland drog på besøk dit sommeren 1938. På vei opp med Hurtigruta forberedte han seg ved å lese Konrad Nielsens samiske grammatikk, og der oppe møtte han mennesker som snakket det levende språket – til stor inspirasjon for en som til da bare hadde beskjeftiget seg med døde språk. Om høsten pådrog han seg pleuritt og måtte være sengeliggende i et halvt år. Han måtte avbryte studiene, men leste samisk i stedet.

I 1940 tok han hovedfag i latin med innstilling, men ville fortsette studiet av samisk. Krigen gjorde det vanskelig å reise nordpå, men Henny og Knut Bergsland drog til traktene rundt Røros, og her gikk han i gang med å studere sørsamisk. Særlig ble møtet og samarbeidet med sørsamiske Julie Axman, hans hovedinformant, viktig for hans videre studier. Samarbeidet gav grunnlag for Røros-samiske tekster (1943) og for doktoravhandlingen Røros-lappisk grammatikk, den første synkrone strukturalistiske beskrivelse av et finsk-ugrisk språk.

Knut Bergsland fortsatte med finsk-ugrisk språkforskning da han 1947 etterfulgte Konrad Nielsen i stillingen som professor i finsk-ugriske språk. Etter krigen ble norsk samepolitikk endret, og det ble tillatt å bruke samisk i skoleverket. Bergsland engasjerte seg i dette arbeidet og utarbeidet sammen med professor Israel Ruong en rettskrivningsnorm for nordsamisk for bruk i skolene i Norge og Sverige, tatt i bruk fra 1951.

Tilsvarende utarbeidet han sammen med Gustav Hasselbrink en rettskrivning for sørsamisk 1957, og etter flere års erfaring med bruk av sørsamisk i skolen utviklet han sammen med Ella Holm Bull en helt ny rettskrivningsnorm for sørsamisk 1976, som nå brukes både i Norge og Sverige. Han skrev også grammatikker både for nordsamisk og sørsamisk.

Han engasjerte seg aktivt i dokumentasjon av sørsamenes historie da de i en serie rettssaker skulle føre bevis for sin næringsbruk av landområdene i eldre tider. Med vitenskapelig grundighet brukte han sine kunnskaper om sørsamiske stedsnavn, språkhistorie og historie og bidrog sterkt til at sørsamenes historie ble skrevet på nytt – tidligere var den “vesentlig skrevet av ikke-samer for ikke-samer”. Hans innsats for samenes sak i Sverige og Norge fortsatte hele livet.

Artikkelen forteller videre om Knut Bergslands arbeid med vest-grønlandsk og aleutisk språk.
Kilde: Simonsen, Hanne Gram. (2011, 3. august). Knut Bergsland. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 10. mai 2016 fra https://nbl.snl.no/Knut_Bergsland

I dette programmet  fra NRKs arkiv 9.2.1979 – Sørsamer – Et folk uten språk og kultur? – intervjues Knut Bergsland om forskjellen på nordsamisk og sørsamisk.

Gå til Nasjonalbibliotekets digitale boksamling på bokhylla.no og finn titler av Knut Bergsland.