Trollheimen sijte ligger i fjellområdet Trollheimen, mellom Surnadalsføret, Orkla, Oppdal og Sunndalen. Det beites i to fylker – Trøndelag og Møre og Romsdal; i kommunene Rennebu, Oppdal, Meldal, Midtre Gauldal, Sunndal, Surnadal og Rindal. De fem sijteandelene i Trollheimen tilhører familiene Kant og Renander, som har base på Nerskogen i Rennebu.
Den samiske reindriften i området har etter alt å dømme lange tradisjoner, men etter en omdiskutert høyesterettsdom i 1981 om reindrift i Trollheimen, ble ikke reindrifta ansett å ha sedvanerettslig grunnlag. Reindriften i Trollheimen har derfor fått hjemmel i en egen lov, Trollheimenloven fra 1984.
Det har vært ulike utfordringer knyttet til å bevare tamreindrift i Trollheimen fram til dagens lovregulering fra 1984. Da Tilleggslappeloven kom i 1897 ble det bare tillatt med reindrift i Meldal mens det var forbud i de øvrige kommunene. Fra midt på 1900-tallet og de neste tiårene kom ønsker om å drive villreinjakt i området, men dette fikk ikke medhold da saken kom til Stortinget. Et rettsforlik i 1978 tilsa at tamreindriften skulle avvikles da men dette ble igjen snudd og førte fram til dagens særlov. Hvordan situasjonen har utviklet seg videre blir eksempelvis belyst i en utredning fra 2010 om Sikring av bærekraftig reindrift i Trollheimen. Sammendraget gir et inntrykk av dagens situasjon.
Det er slektskap mellom samene på Nerskogen og den samiske bosettingen i Setesdal.
Historien om samisk liv i Trollheimen kan skrives på mange måter. I kirkebøkene fra 1600-tallet finnes flere samiske personer. I en artikkel i det arkeologiske tidsskriftet Spor (nr 2, 2018) skriver Harald Bugge Midthjell om funnet av to samiske gammetufter i Trollheimen. En i Storlidalen som er datert til 136-341 e.Kr. og en i Finnråa i Rindal som er datert til 170 f.Kr-130 e.Kr.